
|
VELKOMMEN TIL VÅR HJEMMESIDE Her kommer en presentasjon av oss, hundene våre og bakgrunnen for vårt lille oppdrett. Vi har lang erfaring med hund. Etter å ha vokst opp med diverse eventyr blandinger og noen andre raser, ønsket vi oss en Lassie hund når tiden var inne. I 1967 kom TRULS, en herlig sobel hannvalp som ble registrert som gårdshund. Han kom med tog fra Østlandet, etter at Norsk Frø i Bergen hadde ordnet kjøpet for oss. Han utviklet seg til å bli en stor, mahogni farget, mørk sobel hanne, en farge vi fremdeles er på jakt etter, for å få tilbake i kennelen. Truls var en kjempesnill familiehund, barnepasser og gjeterhund, glad i pusen og de andre dyrene. Han er fremdeles forbilde for vårt oppdrett, som startet mye senere. Tanken på eget oppdrett startet i 1994 og i januar 1995 ble Vesttun godkjent. Robin og Julian som vi fikk i 1990, hadde alt noen kull etter seg og i 1996 kom Nine og Vanessa med hvert sitt kull. Nine var deleid med Elin Skaate fra Miomin. Nine fikk etter hvert to kull til og Vanessa et kull. Sommeren 1999 kom Raymond, bror til Nine. Han ble værende hos oss og disse fem, helt unike hundene: ROBIN, JULIAN, NINE, VANESSA og RAYMOND har avlsmessig dannet grunnlaget for vårt oppdrett. Vi har til nå hatt 10 kull og vi legger mye vekt på stell og preging av valpene, De blir oppdrettet i hjemme miljø og så snart de er store nok blir de presentert for de andre i flokken. Det er veldig viktig at de lærer hundespråket og dessuten å bli tidlig vant med barn og eldre folk. Da står valpene mye bedre rustet når de skal flytte og inkluderes i sin egen nye "menneskeflokk". Vi har god kontakt med mange av våre valpekjøpere og får dermed ta del i hundenes voksne liv. Vi setter stor pris på tilbake meldinger hvordan "barnebarna" våre har det.. Alle valpene som blir levert fra oss har en spesiell plass i tankene våre, og vi er glade når vi får treffe dem igjen. Vi har dessuten mye å takke våre oppdrettere for med hensyn til erfaring og gode råd., ikke minst mye oppmuntring. Vi har opplevd mye sammen med hundene våre på godt og vondt. Glede og takknemlighet når vi fikk ta imot kull på 11 og 10 friske fine valper, eller sorg og fortvilelse når vi opplevde å miste to kull (en valps kull) der valpen ikkje kunne påvises før det var for sent og mødrene nesten døde, eller når et kull ble abortert/fortidlig født, en etter en, de to siste valpene bare et par dager før levedyktig alder. Uvissheten vi må leve med fordi det ikke ble funnet noen medisinsk årsak, for så å oppleve at neste kull kom "helt etter boken". Glede ved å få oppleve at søskenparet Nine og Raymond ble champion med 3 ukers mellomrom, 9 år gamle. Eller å oppnå Cert på en hund vi hadde mottatt i omplassering. Glede ved å få beholde hundene til de er gamle veteraner og sorg når vi må ta farvel med en tilsynelatende frisk valp eller unghund. Glede ved å observere at en hardt angrepet HD hund blir symtomfri etter å ha fått satt inn en gullstift i begge bakpotene og dermed kan leve et godt og spennene liv på linje med de andre hundene. Glede ved å opservere en hel flokk hunder som bor sammen og lever med sine urgamle instinkter. Hvordan de tar vare på og oppdrar hverandre. Hvor hver og en har sin oppgave, som utfyller flokkens behov. Vi har nå flere fjerde generasjons hunder som lever i en stor flokk. Det er spennene og utfordrene å studere hvordan hundene oppfører seg ved valpefødsler eller når en av dem blir syk eller dør. Alfa hannen som uler ved fødsel eller døtre som følger sin mor til valpekassen når ny fødsel nærmer seg. Hvordan alfa paret adopterer valper som blir kjøpt inn til kennelen. Hvordan 8 hannhunder kan bo og gå på tur sammen. Hvordan hannene velger seg en tispe etter flokkens rang for å leke med. Hvor glad de blir når gamle hundevenner kommer tilbake på sin årlige ferie opphold, eller de treffer hverandre på tur, trening eller rundt utstillings ringen. Hvordan tispemødrene opptrer når kullets pappa kommer på besøk eller når flokkens hannhunder treffer sine egne valper uansett alder. Hundene kjenner sitt avkom igjen, hvordan vet vi ikkje, men det må ha noe med flokken og instinktene å gjøre. Beckie,( Robin og Vanessas datter) var blind på et øye, etter en infeksjon som nyfødt. Hun innledet et samarbeid med pusen, som vasket det blinde øye og skaffet Beckie mat i form av mus eller fugler. Etter hvert ble Beckie musefanger selv, men fuglene lot hun være i fred. Dem ville hun bare sitte å studere. Beckie var en fantastisk hund . Hun utviklet en sterk hørsel og var den første som varslet flokken om fare, eller jaget hjorten på flukt hvis den kom for nære. Ellers fikk vi oppleve hundenes lek med en fjorårs hjortekalv. Hvem som hadde det mest moro er vanskelig å si, Han stakk i hvertfall over gjærde og til skogs, da han fikk ferten av oss tobeinte. Reven vil også være med på tur eller leke så sant vi ikkje er for nære. Vi har i perioder mange hunder, noen avlsdyr, veteraner, valper/ unghunder, dessuten hunder som er gitt oss av ulike grunner, for å bli tatt vare på. Alle er like kjær på sin spesielle måte og med hver sin egen livshistorie. De lever sammen med oss og har mange fine turer i eget turområde hvor de får leke og utfolde seg naturlig. Gå spor eller utforske område. Dessuten disponerer de deler av hagen sammen med pusen og fuglene. Barnebarna og hunde passerene våre, er ofte med på det som hender på Vesttun. Det setter vi og hundene stor pris på. Det vi vektlegger mest med oppdrettet vårt, er harmoniske, friske, godt pregede avlsdyr med godt gemytt, som kan føre rasen videre. Collien vil alltid være vår rase og vi synes det er viktig å få frem gode familiehunder som fungerer godt i sine nye hjem, hvor de blir tatt godt vare på. Hundehold er veldig spennene og lærerikt. Ingen dag er lik, utfordringane står i kø, det er bare å brette opp armene for å ta fatt i nye oppgaver. Dette var litt om våre hunder og livet på Vesttun. Vi har en spennende hverdag og koser oss sammen med flokken. Velkommen til en hundeprat eller besøk oss om det passer. Hilsen Turid og Torbjørn Store og Små på Vesttun |